testmetode for innhold av flytende polymerisert jernsulfat

Deteksjonsmetoder for væske Polyferrisk sulfat Innholdet er oppsummert, og er delt inn i tre kategorier: kjerneindeksdeteksjon (totalt jerninnhold og saltbasegrad) og hjelpemetoder basert på nasjonale standarder og vanlige industriteknologier:

I. Deteksjon av totalt jerninnhold (kjerneindeks)

1. Kaliumdikromat-titreringsmetode (nasjonal standard voldgiftsmetode)

1. Prinsipp: I et surt miljø brukes tinnklorid til å redusere Fe³⁺ til Fe²⁺, og overflødig tinnklorid elimineres av kvikksølvklorid, og deretter titreres kaliumdikromat til det lilla endepunktet.

2. trinn:

3.① Ta 1,5 g prøve + 20 ml vann + 20 ml saltsyre (1:1) → kok i 1 minutt;

4.② Tilsett en løsning av tinnklorid til den gule fargen forsvinner → avkjøl raskt;

5.③ Tilsett 5 ml mettet kvikksølvkloridløsning → la stå i 1 minutt;

6.④ Tilsett 50 ml vann + 10 ml svovel-fosforblandet syre + 4–5 dråper natriumdianilatsulfonsyre → titrer med kaliumdikromat til det er lilla (30 sekunder, uten å falme).

7. Beregning: totalt jerninnhold (%) = (V × C × 0,5585 × 100) / m

8. (V: titreringsvolum, C: kaliumdikromatkonsentrasjon, m: prøvemasse)

9. Merk: Kvikksølvklorid er giftig, og avfallsvæske skal kastes i samsvar med forskriftene.

2. Atomabsorpsjonsspektroskopi (AAS)

1. Prinsipp: Etter at prøven er oppløst, absorberer jernatomer lys med karakteristisk bølgelengde og kvantifiseres ved absorbans.

2. trinn:

3.① Prøven løses opp i fortynnet syre (f.eks. saltsyre) → filtrer og fortynn;

4.② Standardkurvemetode for bestemmelse av absorbans.

5. Fordeler: høy presisjon (±1 %), kan måle en rekke metaller samtidig.

3. Kaliumpermanganat-titreringsmetode (reduserende stoffdeteksjon)

1. Bruksområde: Deteksjon av Fe²⁺-innhold (påvirker nøyaktigheten av totalt jern).

2. Trinn: Prøve + svovelsyre/fosforsyre → titrer med 0,01 mol/L kaliumpermanganat til det rødlige endepunktet.

Ⅱ. Saltbasedeteksjon (viktige hjelpeindikatorer)

Prinsipp: Saltsyre depolymeriserer prøven, kaliumfluorid maskerer jernionet, og natriumhydroksid titrerer den frie syren.

Nasjonale standardtrinn (GB/T14591-2016):

1. Ta 1,2–1,3 g prøve + 25 ml saltsyrestandardløsning → la stå i romtemperatur i 10 minutter;

2. Tilsett 10 ml kaliumfluoridløsning (maske Fe³⁺) → Tilsett 5 dråper fenolftalein;

3. Titrer med natriumhydroksid til en blek rød farge (30 sekunder uten falming).

4. Beregning: Basisgrad (%) = [(V0-V) × C × 017 × 100] / (m × jerninnhold%)

5. (V0/V: titreringsvolum for blindprøve/prøve, C: NaOH-konsentrasjon)

III. Hurtighjelpsmetoder

1. Tetthetsassosiasjonsmetode

3. Bruksscenario: rask estimering på produksjonsstedet.

4.operere:

5.① Mål prøven inn i densitometeret ved konstant temperatur (20 ± 1 ℃);

6.② Når tettheten er større enn eller lik 1,45 g/cm³, er det totale jerninnholdet omtrent 11,5 %; hvis den er mindre enn 1,3 g/cm³, er den ukvalifisert.

7. Begrensninger: Den må kalibreres med titrering.

2.pH-deteksjon

8. Standard: PH-verdien til 1 % vandig løsning bør være 2–3 (nasjonal standard GB/T14591-2016).

IV. Merknader

1. Reagenskalibrering: Titranten (som kaliumdikromat, natriumhydroksid) bør kalibreres på forhånd.

2. Eliminering av interferens:

9. Når basegraden er mer enn 16 %, dannes det lett jernhydroksidutfellinger, så syrekontrollen bør være streng;

10. Arsenikk, bly og andre tungmetaller påvises ved atomabsorpsjonsspektrometri.

3. sikker drift:

11. Kokingstrinnet for saltsyre bør gjøres i avtrekksskap;

12. Kvikksølvklorid er et svært giftig stoff, og det anbefales å bruke kvikksølvfrie metoder (som titantrikloridmetoden).

foreslå

● Nøyaktighetsprioritet: velg kaliumdikromatmetode (totalt jern) eller AAS-metode (i samsvar med ISO-standarden);

● Hurtigscreening: kombinasjon av tetthetsmetode og pH-metode;

● Omfattende kvalitetskontroll: samtidig deteksjon av saltinnhold (8 % ~ 16 % er optimalt) og tungmetaller.